27. mars fikk jeg en unik mulighet: Sammen med min kollega Tom-Erik hang jeg opp Martin Lepperød i kroker i Oslo Spektrum, foran 7000 mennesker, som avslutning på showet hans «En siste gang». En opplevelse langt utenfor komfortsonen min – men også en erfaring jeg er utrolig glad for å ha vært en del av.

Martin Lepperød i kroker i Oslo Spektrum

For omtrent en måned siden fikk jeg være med på en helt unik opplevelse: Sammen med min kollega Tom-Erik fikk jeg henge opp Martin Lepperød i kroker (suspension) på scenen i Oslo Spektrum, som avslutning på hans show «En siste gang». Dette var foran 7000 mennesker – uten tvil det største publikumet jeg noen gang har jobbet foran! Ikke alle som møter meg i studioet vet at jeg også jobber med suspension, så jeg tenkte jeg ville dele et annet aspekt ved jobben min med dere. 

Vi ble tildelt prosjektet av vår tidligere sjef, Håvve Fjell, som nå har pensjonert seg fra suspensions. Håvve hadde tidligere hengt opp Martin under P3-aksjonen, så det var ekstra ære i å få videreføre denne tilliten.

Forberedelsene til “En siste gang”

Tidligere på dagen hadde vi et par prøver, hvor mitt hovedfokus var å passe på at alt utstyret var klart og lett tilgjengelig, og at vi hadde god og tydelig kommunikasjon med Martin, og en klar plan så han skulle vite akkurat hvordan ting skulle skje. (Jeg sørget også for å ha vann og druesukker tilgjengelig både for Martin og meg selv – jeg var litt bekymret for å besvime av nervøsitet foran så mange folk, da jeg har en tendens til å krisemaksimere bittelitt).

Martin var virkelig akkurat like koselig og morsom i virkeligheten som han virker på TV, og han er en fantastisk fyr. Han gjorde forberedelsene til en veldig fin opplevelse, og fikk meg til å føle meg rolig og trygg på at jeg kom til å klare meg kjempebra på scenen (og jeg kunne hjelpe han med å stole på at dette skulle han klare like bra som sist!) God moral og nødvendig support fra alle kanter.

Selv har jeg nemlig total sceneskrekk, og jeg har alltid takket nei til andre muligheter jeg har hatt til å jobbe på scene. Jeg meldte meg faktisk på dette prosjektet før jeg visste nøyaktig hva det innebar – men da sjokket hadde lagt seg, bestemte jeg meg for å se på det som en “once in a lifetime”-mulighet og ønsket å utfordre meg selv.

En kroksuspension live

Publikum ble nok ganske overrasket over å se en kroksuspension live, men de var også veldig imponerte over Martin! Jeg hadde tilfeldigvis noen faste kunder i salen som ikke visste at jeg skulle være der – og siden de som kjenner meg vet hvor sjenert jeg er, ble de nok ekstra overrasket. Selv turte jeg ikke å se ut på publikum, men det var tydelig at alle fulgte godt med på det som skjedde på scenen.

Det var veldig interessant å få være en del av et så stort prosjekt i en helt annen setting enn vi vanligvis jobber med suspension. Til vanlig er suspension en privat og personlig opplevelse for den som henger, uten publikum eller press. Martin har enda ikke fått oppleve suspension “på vår måte”, og en del av meg håper at han en dag vil prøve det – for å kjenne på hvor fint, styrkende og personlig en suspension kan være når det skjer i roligere omgivelser!

Dette var en utrolig kul ting å få være med på, og noe jeg kommer til å tenke tilbake på med stolthet i lang tid fremover – men det er nok ikke noe jeg kommer til å gjøre igjen!

Et minne fra kvelden

Etter showet laget jeg en liten gave til Martin: en av krokene han hang fra, gjort om til et minne han kunne ta med seg hjem. Han kom innom BLEKK for å hente den, og det virket som han satte pris på minnet! Det er kanskje bedre å ha en krok på veggen enn to i ryggen?